Fra å lese fotoblogger som 14-åring i Kautokeino til å drive mitt eget fotofirma

Jeg fyller 30 i år. Jeg var 12 år gammel da jeg holdt et kamera i hendene for første gang.

Det var et Nikon.

Du er kanskje ikke overrasket over at jeg fortsatt fotograferer med Nikon den dag i dag, 18 år senere.

Vi hadde reinflokken vår i gjerdet i Árdni, sommerbeitene til reinflokken vår. Jeg husker følelsen av å holde det store kameraet i de små hendene mine. Det var som om en ny verden åpnet seg, sånn plutselig.

Jeg ante ikke da at det skulle bli livet mitt.

Etter mye masing (som mamma nå, skjønner jeg hvor slitsomt det må ha vært, hehe) fikk jeg endelig min eget kamera – en Nikon D60.

Jeg fotograferte alt. Det halvbrente stearinlyset på bordet, den nye neglelakken min etter en shoppingtur i Alta, reinen ute på vidda. Jeg øvde meg gjennom manuelle innstillinger, fotobloggar og YouTube-videoer sent på kveldene. Jeg var helt hekta.

Som 15-åring kom jeg til finalen i en nasjonal talentkonkurranse for ungdom (UKM), med et bilde av reinflokk i snøen i 30 minusgrader. Det var da jeg kjente det for første gang: kanskje er det faktisk noe her.

Kort tid etter begynte folk å spørre om jeg kunne ta bilder av dem. Mitt aller første betalte oppdrag ga meg 500 kroner. Jeg var i skyene.

Som 18-åring startet jeg mitt første fotofirma ved siden av skolen. Jeg kom inn på en toårig fotoutdanning, men takket samtidig ja til et lønnet internship i et mediehus, og jeg valgte den trygge veien. Etter internshipet gikk jeg videre til universitetet og var ferdig utdannet i 2020.

For sånn er jeg: jeg er en multipassioned. Opp gjennom årene har jeg jobbet med alt fra TV-regi, nettsidebygging, markedsføring, reiseliv og filmproduksjon til fotografering. Jeg var til og med praktikant hos Walt Disney Animation Studios i Los Angeles i 2022. Jeg kan rett og slett ikke bare gjøre én ting. Ikke engang fotografi. Jeg ville blitt lei.

Men fotografiet er det jeg alltid vender tilbake til. Søsteren min sa en gang at det ikke finnes noen måte å beskrive meg på uten å nevne fotografi.

Der jeg bor har vi ikke alltid den drømmeaktige gylne timen, golden hour, som fotografer flest higer etter. Så jeg måtte finne min egen vei – lære å skape vakre portretter uansett vær, uansett lys. Jeg kunne ikke tillate meg å være avhengig av pent vær, for i Finnmark og Troms bestemmer ikke alltid været seg for å samarbeide.

Etter mye prøving, feiling og justering fant jeg min egen stil. En stil folk begynte å kjenne igjen – selv fremmede.

I 2023 ble jeg mamma for første gang. I 2024 for andre gang. To svangerskap, to permisjoner – og i juni 2025 gikk jeg endelig over i heltid med eget firma innen foto og media.

Jeg vet ikke hvor jeg er om fem år. Kanskje ikke engang om ett. Sånn er det å drive for seg selv. Men jeg vet at akkurat nå, i dette øyeblikket, ville lille meg – 12 år gammel, med kameraet i de små hendene – synes jeg var det kuleste mennesket på jord. Fordi jeg gjør akkurat det hun alltid drømte om:

Jeg er fotograf.

Og når du booker fotografering, eller ønsker å samarbeide om et prosjekt, får du med deg alt dette – en fotograf som har lært å finne skjønnheten uansett vær, som er dypt forankret i naturen og den samiske kulturen jeg kommer fra, og som forstår at det som betyr mest, ikke er de perfekte forholdene.

Det er øyeblikket. Menneskene. Historien deres.